ca 16 000,- norske kroner, og barnet er ditt.
Hei!
Så og si hver dag møter jeg utfordringer gjennom det jeg gjør. Jeg kaller ikke organisasjonene ?jobb?, det er et valg man har tatt- og derfor en livsstil.
Det er ikke snakk om utfordringer man kan løse på dagen. Har hatt et langt skypemøte med Rich i dag også, og vi prøver iherdig å finne ut sammen hvordan å løse situasjoner vi kommer over.
Vi behøver selvfølgelig flere faddere, flere støttespillere som kan hjelpe- og bidra til å opprettholde barnesenteret. (Du kan registrere deg som Edessa-fadder, ved å sende navn og adresse samt ønsket mndtlig beløp til fadder@varmesmahjerter.no)
Historien jeg vil dele i dag handler om en jente på 9 år, og hennes lillesøster på 3 år. Rosebell (9-åringen) går sitt tredje år på skole hos oss i Edessa. Hun gjør det veldig bra på skolen, og ønsker å bli lærer når hun blir stor. Rich beskriver henne som en jente med sterke meninger, ben i nesen, tålmodig og veldig snill. Hun er rettferdig og oppfører seg ofte som en ?mamma? for de andre jevnaldrende barna på barnesenteret.
Rosebell kan både å lese og skrive, hun snakker også engelsk godt.
Hun ble oppdaget da hun satt på gaten å ba om mat da hun var 6 år gammel. Rich tok henne umiddelbart inn til senteret (som da var et barnehjem, før VSH tok over).
Der fikk hun klær og fikk slappet litt av, før hun ble fulgt hjem igjen. Det er mange barn som står på gaten å ber om mat i Uganda, grunnen til at Rosebell ble tatt hånd om var pga hun var full av blåmerker.
Rosebell begynte å komme til barnehjemmet for å få mat, men midlene for å dele ut mat til alle barna var der ikke. Helt siden VSH tok over, og hjemmet ble til et barnesenter hvor vi kunne tilby mer enn tidligere. Har hun gjort det svært bra på skolen og vil veldig gjerne hjelpe lærerne i timene. Hun har også lært seg å si ?Varme Små Hjerter? på norsk!! ![]()
Rosebell sluttet å møte opp en liten stund, og det gjorde at vi ble bekymret. Rosebell har siden start blitt mishandlet av sin stefar hjemme. Pga lover og regler som vi må følge, har vi ikke lov til å ta henne bort fra hjemmet sitt, uten skriftlig samtykke fra foreldrene- har vi ikke det ville det vært kidnapping. Det er også så enormt mange barn dette dessverre gjelder, og pr i dag har vi ikke kapastitet til å redde alle. I slikt type arbeid må man være realistisk, hvis ikke kan man til slutt ikke hjelpe noen.
Vårt team der nede har ved flere anledninger prøvd å snakke med stefaren, men til ingen nytte. Rosebell har også sovet over på barnesenteret for å komme seg unna.
Rett før helgen hadde hun med seg en liten forslått jente. Det viste seg at Rosebell har en lillesøster på tre år gammel, ingen visste om henne. Foreldrene har holdt henne skjult hjemme, for planen var å selge henne- så de kunne få råd til å leve og flytte bort fra byen i håp om et bedre liv. De hadde holdt henne skjult, så ingen skulle vite om at hun eksisterte.
Rosebell hadde med seg lillesøsteren sin og ville at ene læreren på barnesenteret skulle passe på henne. Lillesøster ble sendt for å få en medisinsk undersøkelse, og jeg fikk rapporten i dag. Den er for grov og stygg til å dele, men disse jentene skal IKKE hjem igjen. Jeg var bestemt og har sagt jeg skal stå som ansvarlig om noe skjer. Rich fikk stefaren til jentene til å komme til en lokal internettkafé, så jeg fikk snakke med han via skype.
Eller, jeg snakket med han via Rich- da denne mannen ikke kunne skrive selv.
Stefaren trodde jeg drev med menneskehandel, og ville kjøpe barna hans. Det var dét vi lot han tro så vi kunne overtale han til å bli med på et skypemøte med et ukjent ?bleikansikt?.
Lillesøster hadde en pris på 7 000 000 ugs, det tilsvarer ca 16 000,- norske kroner (!!).
Da jeg spurte hva organisasjonen som skulle kjøpe barnet het, fikk jeg til svar at det ikke var noen organisasjon; det var to menn og en dame som ikke var fra Uganda. Mer enn det visste han ikke, men de hadde lovet å gi lillesøster et godt liv.
Rosebell var for gammel til å bli solgt på denne måten, derfor var valget at hun ble etterlatt på gaten eller ble giftet bort.
Hva svarer man til sånt?! En side av meg hadde lyst til å hoppe gjennom skjermen å slå han ihjel. Mens en annen side prøver hardt å forstå mor og fars fortvilelse, også. Tenk å være så fattig, at man føler seg tvunget til å selge sine egne barn?!
Men,- tanken varte kort, for om han var reell i det han fortalte ville han ha gjort mer research av de som skulle kjøpe barnet hans.
Etter noe om og men, fikk jeg overtalt han til å selv frivillig overgi barna til Edessa.
På denne måten ville han og hans kone ikke behøve å bekymre seg for å ikke ha råd til å forsørge barna sine, og de kunne legge fra seg tanken om å selge barna til ukjente.
Kyniske meg, tenkte at om de banker barna sine- og hadde slike tanker for dem for fremtiden. Kan det ikke være så vanskelig å overgi dem frivillig til noen som VIL ta vare på dem og som VIL gi dem en fremtid. Jeg ble møtt med fornærmelse på dette, da jeg omformulerte meg; om vi tar hånd om dem, blir det en økonomisk lettelse for dere. Vi tar hånd om begge jentene, også økonomisk. De skal bo hos oss, spise hos oss, få medisinske undersøkelser betalt av oss, få utdanning og vokse opp til å bli sunne, friske og flinke jenter.
Da jeg begynte å snakke i ugs (uganda shilling) snakket jeg hans språk.
Og han gikk med på å overgi barna til Edessa. Nå sitter både Rosebell, og lillesøster som foreløpig ikke har fått noe navn hjemme hos en av lærerne som jobber i teamet vårt.
Sammen skal vi klare å gi disse jentene den betingelsesløse kjærligheten og omsorgen de fortjener, og et stort HÅP om en bedre fremtid!
Mottok en sms fra Rich nå ikveld, hvor Rosebell har sagt at livet hennes nå er reddet. Hun kan se fremover, og slipper å leve i hemmelighet lengre.
Skrevet av:
Tina
Organisasjonsleder
tina.asphaug@varmesmahjerter.no

































